Reaksjonstid

Formål: Formålet med øvinga er å finne ut reaksjonstida frå auge ser linjalen droppe og til det blir sendt ut signaler til arma for å ta den.

Utstyrsliste: Ein 1 meter linjal.

Teori: Kroppen må registrere inntrykk ved hjelp av sansar og sende det til hjernen via nervesystemet for gjenomarbeiding. Å snakke er eit eksempel. Vi høyrer noko og responderer tilbake. Frå vi høgare noko går det gjennom nervesystemet, til hjernen og ut til munnen kva vi skal sei. Vi kan gjer det same med reaksjonstid på auget. For eksempel frå ein ser noko skjer til ein gjer noko med kroppen. Reaksjonstid er ein evne som ein kan forbedre.

Framgangsmåte: To eller fleire elever samarbeider ved at dei eine held linjalen på 0 cm og den andre er klar til å ta den imot. Eleven som held linjalen skal dropar din heilt tilfeldig og den andre eleven skal ta den imot. Ved hjelp av formelen t=sq(2s/g) kan vi finne ut reaksjonstida. t = reaksjonstida, s = fallengda i meter og g = tyngdeakselerasjonen (9.81 m/s^2). Dette gjer vi ved å bruke 10-20 forsøk, stryke den raskaste og seinaste reaksjonstida og rekne ut gjennomsnittet.

Resultat:

	Annelin	Merethe	Jonas
Forsøk 1: Forsøk 2: Forsøk 3: Forsøk 4: Forsøk 5: Forsøk 6: Forsøk 7: Forsøk 8: Forsøk 9: Forsøk 10:	27 cm 24 cm 17 cm 27 cm 18 cm 19 cm 15 cm 18 cm 21 cm 28 cm	17 cm 4 cm 7 cm 12 cm 17 cm 16 cm 1 cm 6 cm 6 cm 9 cm	16 cm 14 cm 11 cm 15 cm 10 cm 13 cm 2 cm 10 cm 7 cm 5 cm

• Stryk det høgaste og lavaste
• Rekn ut snittet
• Bruk formelen og finn resultatatet

Reaksjonstid i sekund:

Annelin – 0.21

Merethe – 0.14

Jonas – 0.147

Konklusjon og feilkjelder: Det er ein enkelt og presis måte å finne ut reaksjonstida til ein person. Feilkjelder kan vere om personen ikkje følg med eller er konsentrert når han eller ho testa reaksjonstida. Konsentrasjonen påverkar sterkt reaksjonsevna.

S,M,J